Generelt

Tysk aktivitet i Lødingen

Lødingen - et sentralt knutepunkt for kommunikasjon

Oppdatert 24.august 2019

Lødingen ble tidlig et knutepunkt for kommunikasjon grunnet regelmessige anløp av hurtigruta, telegrafstasjon og lostjeneste. Det var få veier i distriktene, i hovedsak bygdeveier, og mot Narvik førte kun riksveien som lå på Hamarøysiden.

Den moderne kommunikasjonen vi er vant med i dag kom først på plass på 50- og 60-tallet. Veiforbindelse mellom Sortland og Lødingen ble først koplet sammen i Gullesfjordbotn 13.juli 1963, prøvedrift på fergeforbindelse Lødingen-Bognes startet opp på sommerstid i 1950, helårsdrift 15.mai 1960 med nybygd MF Hinnøy og veien til Harstad var ferdigstilt i 1958 (sammenkoplet ved Fiskøya 23.okt) (Svanberg, 1990). Så kommunikasjon mellom Lofoten, Vesterålen og Ofoten var helt avhengig av sjøveien. Lødingen var anløpssted for hurtigruta og all videre transport foregikk sjøveien fra Dampskipskaia.

Lødingen var derfor viktig for tyskerne ikke bare for forsvarsformål, men også for å kunne kontrollere telekommunikasjon og skipstrafikken av gods og passasjerer inn og ut fra Narvik, men også nordover mot Harstad og utover i Vesterålen-Lofoten.

På Hamarøysiden startet etterhvert tyskerne utbygging av jernbane mellom Fauske og Drag; og de hadde på papiret planer om en trasé videre til Korsnes. Tydelige rester etter anleggsarbeidene og de tolv arbeidsleirene for de nær 9000 krigsfangene kan fortsatt sees tett innpå dagens E6. De etablerte midlertidige pongtongkaier på Bognes og Skarberget, senere bygde de permanente trekaier. Videre satt de opp en kai ved Bogen som hovedsakelig ble benyttet til transport av tyske soldater evakuert fra Øst-fronten. Disse ble fraktet med skip direkte til Bogen og derifra sydover på riksveien til Drag-Fauske, hvor de ble skipet sørover.

Kart fra rett før krigen som illustrerer godt mangelen på veinett og derav hvorfor regionen var avhengig av sjøveis transport (kart, Hege Naustvik, 2019)

Damskipskaia og øvrige havneområdet slik det så ut i mai 1945. Bildet aviser ankomsten av de norske polit-troppene (Foto: Finmark bibliotek, Digitalt museum)

Tyskerne hadde hoveddepot i Narvik og ammunisjons-base i Ramsund. Etterforsyninger ble fraktet til fortene enten med mindre båter eller elveprammer, som ble slept som lange vogntog for å få frem storre mengder forsyninger.

På Korshamn og Porsøy ble kaien i Kjeldebotn benyttet, men det var også egen kai ved torpedobunkerne for mindre fartøyer. På Tjeldøya bygde man vei over til Kjærstadfjorden og anla kai der. I nærheten her kan fortsatt de rustne restene av en pram sees på land.

I Lødingen ble forsyninger og materiell losset på Damskipskaia eller fortets egen kai på Nesodden. Sistnevnte ble foretrukket, da man kunne benytte jernbanen til videre transport. Denne løp parallelt med veien, men på nedsiden av denne.

I Lødingen gikk det vei ut til Nes og helt frem til Nesodden. Veien over Hamnskaret til Neshamn var en slags traktorvei som ikke var farbart for vanlig biltrafikk. Den opprinnelige veien kan sees den dag i dag. Akkurat i krysset tar den av som tursti på høyre side av veien og i bakken ned mot Neshamn går traseen inne i skogen på venstre side av dagens vei. Veien inne på fortet – og til tettstedet ble utbedret av tyskerne.

Som vi ser av bildene; inne på tettstedet var veiene vanskelig farbare. Veien rundt Melkebukta var ikke bygd og til Hjartholmen var ingen annen fast forbindelse enn en trebru.

Havneområdet i Lødingen før krigen. Her var det bokstavelig talt lite tilrettelagt eller fremkommelig for kjøretøy (Lofotmuseet, fotograf Kanstad)

Her ser vi tydelig hvor lite og spredt beboelse det er på haugene, fåtallet veier – og ikke minst hvor åpent og flatt store deler av Lødingen er utenfor selve sentrum (Lofotbilder)

Tysk aktivitet på selve tettstedet Lødingen

Oppdatert 25.august 2019

Allerede i mai 1940 startet tyskerne sine rekognoseringer og utbyggingen av kystartilleriet. Hovedtyngden av tyskerne kom til Lødingen fra juni 1940 til sommeren 1941.

I begynnelsen ble de innkvartert to-tre stykker i enkelte sivile hus; senere ble hotellet, Ungdomsheimen, dagens kafe «Mama Rosa» og den nye skolestuen rekvirert og benyttet til kontorfasiliteter, lager og forlegning. Etterhvert fikk de bygd egne bygninger; i all hovedsak lemmebrakker som kunne reises hurtig.

hqI kafeen satt havnekapteinen opp kontor og på Ytterstad-kaia var det kontor for kontroll av sivil skipsfart og i andre etasje kontor for den militære trafikken og kystbevåkningsflotiljen.

Ytterst på denne kaia var det da en stor oljetank. Denne bygde tyskerne om til teatersal, slik at de kunne sitte i kaihuset og se ned på «scenen». Langsmed kaia lå to prammer som forsynte kontorene med strøm. Der Ytterstad hadde kontorer hadde tyskerne bakeri i kjelleren (i dag frisørsalong og leiligheter) (Ytterstad, 1997).

I bygget til venstre hadde havnekapteinen kontorer, på Dampskipskaia var det lager ytterst og på Ytterstadkaia i bakgrunnen var det tyske kontorer for kontroll med sivil og militær skipsfart i hhv første og andre etasje, samt kaiplass for kystbevokningsbåtene.

Det var vaktpost på Ytterstadkaia og foran Julius Hansens butikk midt i bildet.I skråningen i overkant av bildet var det en 7,5cm kanonpost og mitarljøsestilling (Finmark bibliotek, Digitalt museum).

Overordnet sjømilitær sjef ble etablert i Narvik i juni 1940 og «Marineartillerie Abteillung (MAA) 516 Vestfjord» med sete i Lødingen i august 1942, senere flyttet til Engeløya i Steigen. Fra april 1944 Artilleri Ober Gruppe Lödingen/Marine Regiment 30 (MAR30) etablert på tettstedet.

Dette kan synes innfløkt – og det var det faktisk for tyskerne også. Jeg kommer tilbake til organisasjonen og kommando-forholdene i en senere artikkel.

Det første hovedkvarteret ble etablert i Ny-skola (foto, MarBau 3/323), men denne brant 11. oktober 1941 (Tätigkeitsbericht 199 Inf Div) og ble omgjort til garasje (E-rapport 045). Mest sannsynlig samlokaliserte man med telegrafen. Dette ville vært adskillig mer hensiktsmessig, da dette vesentlig forenklet daglig kommunikasjon og kontroll for styrkesjefen gjennom telegraf og telefonveksel.

Tyskerne hadde okkupert Nygaarden ved Telegrafen, Telegrafsjefens bolig, Gammelstasjonen, deler av Ungdomshuset – og selvfølgelig selve Telegrafen.

Det ble bygd to forlegnings-brakker bortenfor Gammel-stasjonen før Bankfjæra og en hvor gartneriet lå rett ved dagens ungdomsskole. På jordet mellom Signalveien og dagens rådhus var det et messebygg med kjøkkenfasiliteter og den tyske kommandantens bolig. Det var sanitetspost og -lager på Loshaugen (E-rapport 045) – og det var mulig bygget med Juliussens bokhandel ble benyttet til sykestue.

Ytterst på Ytterstadkaia ble det bygd en liten pir hvor inntil 10 kystbevokningsbåter, såkalte Voorpostenboote, hadde sin plass. Disse ble kontrollert fra kontoret på Ytterstadkaia og mannskapene bodde i hovedsak ombord. Her lå også det tidligere norske hospitalskipet H/S Viking deler av krigen, hvor det fungerte som rekreasjonssenter for tyske ubåtmannskaper (Kristiansen, 2009).
Previous
Next
  1. 7,5cm Bofors,  kanonpost i havna (Løytnant Erwin Schwab, ildledningsoffiser)
  2. Voorpostenboote ytterst på Ytterstadkaia (Lødingen kommunale fotoarkiv)
  3. Forlehningsbrakke ved Gartneriet (Widerøe, 1961)
  4. Kaia på Nesodden. Merk både kranene og den smalsporede jernbanen (Lødingen kommunale fotoarkiv)
  5. Pram med soldater på vei til Tjeldodden. Merk kullkrana i bakgrunnen (Tjeldodden.com)
  6. Ny-skola brenner ned pga skorsteinsbrann. Dengang benyttet som hovedkvarter og forlegning (Lødingen kommunale fotoarkiv)
  7. Ny-skola gjenbrukt som garasjeanlegg (Lødingen kommunale fotoarkiv)
  8. Hospitalskipet HF Viking i havna i Lødingen. Sanitets- og rekreasjonsskip (Åse Sofie Stenhaug Olsen)
  9. Parti av havna hvor alle bygningene og kaiene vises. Vaktpost ville vært ved fremste bygningen. Merk oljetanken på kaia til Ytterstad (teater) og solartankene mellom bryggene (Lødingen kommunale fotosamling)
  10. Offisersmessa med kjøkken i senter av bildet. Brakka fremfor denne er revet på dette tidspunktet, men ville trolig vært relativt identisk (Widerøe,1961)
  11. Loshaugen. Støttepunktet på baksiden av haugen og sanitetspost en plass på haugen. Ungdomsheimen i senter var okkupert. Mulig brakke i nedre venter hjørne  (Widerøe, 1961)
  12. Brakke ved Gartneriet (Widerøe, 1961). “Ny-skola” ville lagt bak ungdomsskolen.

Bildeforklaringen

Tyskerne hadde to stående vaktposter i Lødingen; en på Ytterstadkaia og en ved Julius Hansens butikk (dagens P-plass ved Spar). I tillegg hadde de flere maskingevær- og kanonstillinger rundt havneområdet, de fleste støpt i betong. De som ikke har blitt ødelagt av husbygging står fortsatt, men de fleste er i dag fylt igjen, slik at ikke noen uforvarende skal komme til skade.

Fire 20mm luftvernkanoner stod på høydene rundt havna og ved Kullkrana og på fjellknausen overfor Ytterstadkaia finnes restene etter en maskingevær- og en kanonstilling. Kanonen var en 7,5cm L/30, opprinnelig produsert av Bofors i 1920 for bruk ombord ubåter, men her plassert som havneskyts. Kanonen veide omkring 400kg og prosjektilvekt 5,8kg. Utgangshastigheten var 650 m/s og den maks rekkevidde ca 10km med en skuddhastighet på 10 skudd i minuttet (Bofors AB).

Det var maskingeværstillinger i Hamndalen, Melkebukta, Telegrafhøyden, Smihaugen og på Flagghaugen. På Prestegårdsjorda var det minefelt. Dette høres kanskje lite ut; men bebyggelsen var svært annerledes den gang. Som vi ser av bildene var de få hus på tettstedet, størstedelene av haugene var ubebygd – og fra Smihaugen og vestover var det jorder, åpent og flatt.  De få stilingene på høydedragene gav god oversikt og kontroll – med store og åpne skuddfelt over jorder og strendene. I tillegg beskyttet luftvernet havna og kull-lageret, samt kunne benyttes mot fartøyer og i landstriden.

(1) Brakke (ved gartneriet)
(2) Hovedkvarter / forlegning (Ny-skola)
(3) Telegrafen
(4) Okkupert hus (Nygaard)
(5) Brakke / sjefsbolig
(6) Forlegning/offisersmesse
(7) Okkupert hus (Gammelstasjonen)
(8) Okkupert hus (residens Telegrafsjefen)

(9) To brakker
(10) Sanitetspost og -lager
(11) Havnekaptein
(12) Havnekontorer og lager og voorpostenboote
(13) Kulllager

Røde oktagoner er mitraljøsestillinger
Blå oktagoner er 20mm luftvern-stillinger

Maskingeværstillingene var såkalte Tobruk – eller ringstand på norsk

Dette er en standardisert mitraljøsestilling bygd i betong, med dekningsrom og en ringkrans hvor maskingeværet kan dreies 360 grader rundt og fritt i høyde. Maskingeværet kan således dekke en stor skuddsektor og benyttes både mot bakke- og delvis luftmål.

Stillingene var beregnet for «massekonstruksjon» og er svært vanlig de fleste steder tyskerne hadde aktivitet. Slike “standardiserte” konstruksjoner ble benevnte Regelbau – og tyskerne hadde hele serier av Regelbau tilpasset ulike formål og våpen.

Det venstre fotografiet viser en standard ringstand, men med en mer forseggjort dreibar affutasje for maskingeværet. 
Tegningene over viser hvordan standard-stillingen var konstruert. Det er denne avarten som kan finnes rundt i Lødingen og på de øvrige fortene. Stillingen på Smihaugen er godet bevart og gir et godt inntrykk av hvordan en slik stilling var.

ALLIERTE ETTERRETNINGSRAPPORTER

Etterretningsrapporten er frembragt av Morten Kasbergsen, men finnes også i Riksarkivet. Slike rapporter gir erfaringsmessig sjeldent en korrekt fremstilling. Uansett er det både imponerende – og interessant å se hva de Allierte lyktes å samle.Rapporten inneholder de vesentligste objektene i Lødingen, men den er overraskende lite detaljert til å dekke et område midt blant lokalbefolkningen.

Vinteren 1944 var det en stor tysk opprulling av SIS-agenter i Nord-Norge. Nils Hornes som betjente senderen Taurus i Lødingen rømte til Sverige i månedsskiftet februar/mars for å unngå å bli tatt (Harald Isachsen, Lødingen historie). 

Dersom vi vurderer datoene på informasjonen som lå til grunn for kartet, kan en antakelse være at rapporteringen opphørte når Taurus terminerte – og at Hornes kanskje bidro til å oppdatere kartet etter at han var ankommet Sverige.

Rødholmen med tankanlegget, kull-krana og kull-lageret. Tyskerne etablerte et eget støttepunkt for å beskyttet anleggene. Støttepunktet bestod av omkring 15 soldater, som betjente en 20mm luftvernkanon og to ringstand mitraljøsestillinger (Lofotmuseet, fotograf Anders Finslund)

KARTSKISSE

Bibliografi

  1. Erwin Schwab, intervju, korrespondanse og fotografier
  2. Harald Isachsen, om SIS i Lødingen historie (Facebook)
  3. Myrlund, B. (1996-1998), befaringer, samtaler og fotografier
  4. Ytterstad, E. (1997), intervjuer
  5. Goos, Heinz. (1996), befaring og intervju
  6. E-rapport 045, Morten Kasbergsen, samt Riksarkivet
  7. Krigsdagbok 199 Inf Div, okt 1941
  8. Fjørtoft: Tyske kystfort i Norge
  9. Nordland fylkeskommune. (2019, April 30). Fylkesleksikon: 1900-tallet i Lødingen
  10. Kristiansen, Gunnar E: Hospitalskipet «Viking», Sør-Troms museum 2009
  11. Svanberg, E. (1990). Langs vei og lei i Nordland – samferdsel gjennom 3000 år.Nordland fylkeskommune, Bodø

Gi en kommentar

Dersom du har kommentarer til artikkelen, ytterligere informasjon,  bilde og skisser som du ønsker å dele eller annet som kan bidra, så setter jeg umåtelig pris på om du deler dette. Jeg er opptatt av et det jeg skriver skal være så  korrekt og dekkende som mulig, så ethvert bidrag til dette – gir ny kunnskap – beriker sidene  – og bidrar til å bevare historien.