Generelt
Den tyske leiren på Øygarden
Behov for en større leir nær Lødingen - Lager 32B Öigaard
Oppdatert 15.september 2019
Den tyske tilstedeværelse vokste raskere enn det som kunne innkvarteres på tettstedet. Men på veien ut mot Nes ligger et område kalt Øygard; et stort og flatt område som var velegnet som leirområde. Med nærhet både til Nes og tettstedet. Denne leiren ble kalt Lager 32B Öigaard av tyskerne – og var delt i tre.
Lager Ost og Mitte lå på selve Øygarden, mens Lager West lå inne på selve batteriområdet. Lager West ble etter krigen kalt Indre-leir og er det administrative leirområdet med militær bygningsmasse vi kan se i dag. Av de to andre områdene er det kun grunnmurer, kjellere og betongplattinger igjen. Skillet mellom de to fulgte Øygardselva.
Ikke alle som tjenestegjorde i Lødingen var forlagt i denne leiren. Det var flere forlegningbrakker og kontorer i Lødingen, hvor både den overordnede tyske ledelsen og staben, havnekontorene og bemanningen til luftvern og nærforsvar i støttepunktene holdt til. Både veistandarden, begrenset med kjøretøy og krav til hurtig reaksjonstid gjorde de ikke hensiktsmessig å forlegge alle på Øygarden. Det samme gjaldt batteribetjeningene. Ved stort sett alle fortifikasjoner er det dedikerte forlegningsbunkere eller -brakker, slik at man kunne raskt bemanne kampposisjonene sine, operere i strid over tid eller eventuelt faktisk forlegges der fast. Besetningene på fartøyene, eksempelvis kystbevoktningsbåtene, hadde kahytter ombord.
Leirområdet på Øygardenstrekker seg over nærmere 180 mål og kunne romme over tusen soldater. Ut fra tegninger rekonstruer etter krigen var det inntil 15 forlegningsbrakker for soldater; mest sannsynlig standard 36 manns lemmebrakker (Bernhardsen, 1994), samt to kombinerte offisers forlegninger og -messer. I tillegg det som var nødvendig av verksteder, garasjer, staller, kjøkken og sykestue. Flere av fasilitetene understøttet også aktiviteten på selve Lødingen.
De tre leirområdene som omfattes av Lager Öigaard 32B. De blåtonene feltet er selve batteriområdet tilhørende MAB 3/516 Lödingen, mens selve leiren er innesluttet av den stiplede linjen.
Lager Öigaard 32B Ost lå på sletta ved Øygardsosen og omkranser en større idrettsplass på nedsiden av veien. I dag er spesielt de T-formede ruinene etter det kombinerte kjøkken og proviantlageret synlig. På nedsiden av veien var en rekke med fem forlegninger og på oversiden fire forlegninger og en offisersforlegning. På begge områdene var det egen vaktbu. Det er får synlige spor igjen etter forlegningene. Flere av disse ble gjenbrukt etter krigen og raskt demontert. Blant annet ble en av brakkene gjenbrukt som ny skolestue (Pettersen, nettested). Den ble antakelig innkjøpt i 1946 eller -47 og satt opp på Kjerstad i 1947. En lokal forteller til Pettersen at visstnok halve brakka ble kjøpt av Myklebostad og halve av Kjerstad. Størrelsen på skolestua var 12,28 x 8,38 meter, noe som tilsier at forlegningsbrakkene var romslige, sannsynligvis opp mot 200 kvm eller noe mer. Fotografiet under viser stua, trolig mot slutten av 1950-årene (Pettersen, fotograf ukjent).
Lager Öigard 32B Mitte lå på enden av sletta og sluttet i svingen rett før veien deler seg med avstikkeren til Neshamn. I dag sees tydelig fundamentet til hestestallen som en betongsåle på venstre side av veien, samt at ruinene av første etasje av sykestua står prominent i svingen på venstre side. Dagens Skytterhus er den tidligere tyske offisersmessa, som også rommet forlegningen til leirsjefen. Huset ble etter krigen kjøpt av landbrukssjefen i Lødingen, Harald Storvik, som senere solgte det videre til Tutti og Harald Olsen. På Kanstadmyra var det feltmessig skytefelt med målarrangement på to avstander. I tillegg ble Lødingen skytterlags bane benyttet. Denne lå der barneskolen ligger i dag.
Deknings- og lagertunnellen i fjellskråningen på Neshaugen bak sykestua i Lager Mitte. Frem til dette gikk en sti med klopp over Øygardselva. Inngangspartiet ble forsterket med betong og i 1994 var fortsatt en dobbel tredør på plass (Knut Blengsli, 2019).
Lager Mitte med Neshaugen opp til høyre. Nummerne viser til kartsskissen. Bygningen i senter er trolig proviantlager og kjøkkenet (#26). Da er det forlegning rett frem (#30), sykestua (#28) med latrine (#29) i høyre billedkant og helt til høyre skimtes enda en forlegning (#25)(Knut Blengsli, 2019)
Dette er mest sannsynlig dekningstunnellen under offisers forlegningen og m-messa (#21), som skytterlaget i dag benytter som klubbhus. I følge innlegg på Facebook skal den ha gått gjennom fjellet og hatt nedgang fra messa (Knut Blengsli, 2019).
Generelt om leiren
Oppdatert 15.september 2019
Leiren hadde vel utbygde fasiliteter, med innlagt vann de fleste steder, dusjfasiliteter i forlegningene og telefonforbindelse inn til batteriet og til Lødingen og Telegrafen med egen telefonlinje.
Vann ble hentet fra et oppdemmet vannreservoar et stykke nord for leiren. Reservoaret står den dag i dag og kan besiktes (i 1993) ved å følge stien som går nordover Kanstadmyra fra avkjøringen til dagens skytebane. Herfra gikk det vannledninger til alle bygningene i den midtre del av leiren, med unntak av brakkene i Lager Ost. Vannledningene var av tre og ser ut som uthulede stokker. På 90-tallet kunne man fortsatt være heldig å finne rester av dem, men i dag er de mest sannsynlig råtnet bort.
Selvforsynt med strøm. Leiren måtte være selvforsynt for beredskap, men også fordi strøm ikke var tilgjengelig fra tettstedet. Så sent som i 1955 var det fortsatt 1000 mennesker i Lødingen som manglet tilgang på strøm (Nordland fylkeskommune, 2019). Det var derfor et stort strømaggregat i en bygning der hvor Øygårdselva krysser under veien. Strømmen ble i hovedsak benyttet til belysning og tekniske installasjoner. Kjøkkendrift og oppvarming skjedde med fyring av ved og koks. Derfor viser kartene at ved de fleste forlegningene var det også ved- og lagerskjul.
Telefondekning. Bygningene i leiren var tilknyttet det sivile telefonnettet gjennom en jordkabel trukket inn til Telegrafen i Lødingen – og videre til det militære nettet på batteriet via sentralen og radiostasjonen på Neshaugen (Linkhøyden). En egen sti førte fra leiren og opp til sentralen. Grunnmuren etter selve sentralen og den tilhørende forlegningsbrakka kan fortsatt sees rett under toppen (Neumann, 1995).
Foruten å være forlegning for de ulike tyske avdelingene tilknyttet Lødingen og batteriet, rommet leiren også et antall soldater som var tilbakeført fra Østfronten for «rekreasjon». Dette var i hovedsak menn i 40-50 års alderen som var sterkt preget etter opplevelser ved fronten (Ytterstad, 1993; Neumann, 1995). Det var dem som i hovedsak bemannet nærforsvarsstøttepunktene på Storsteinmyra og Neshamn.
Fotografiene er avfotografert av kartskisser som ble utarbeidet av tyskerne på oppdrag av norske styrker etter krigens slutt. Den ene kartet (#1) som er mer skjematisk enn de håndtegnede er laget av norske militære ingeniører. Dessverre mangler tegnforklaringer på dette (NSD-HSD H-arkiv, 1995). Kartskissene er ikke identiske. Dette skyldes at bygninger har blitt revet og bygd – og ikke alle bygningene har eksistert samtidig.
VAKTHOLD OG NÆRFORSVAR AV LEIREN
Alle tre leirområdene hadde en vaktbrakke hver. I Lager Mitte og Ost gikk en til to patruljer regelmessig streifpatruljer rundt på området og i dets ytterkant. Til selvforsvar hadde man en 20mm luftvernkanon på høyden ved offisersmessen og det var piggtrådsperring rundt hele leiren (Neumann, 1995).
Ved Lødingenrapet var det en vaktpost med veisperring og en liten vaktstue, hvor man måtte fremvise spesielle passersedler for å komme inn på området. Her var det strukket piggtrådgjerde fra sjøen ved Øygardsosen og opp mot Lødingerapet og miner lagt langsmed dette. For å dekke veiposten var det en ringstand på fjellknausen opp mot Lødingenrapet omkring 100 meter fra veien. Denne var omkranset av tre rader piggtrådgjerde og dekket også svingen før selve leiren. Stillingen finnes enklest i dag ved å lete nær strømstolpen overfor det østligste huset på sletten. På 90-tallet var hele piggtrådsperren fortsatt bevart. I tillegg var det feltmessige enkeltmannsstillinger i fremkant av Neshaugen som kontrollerte deler av indre leir, veien over bakketoppen i Hamnskaret og øvre del av Lager Mitte.
Tilsvarende vaktpost var det i inne på batteriområdet ved bygningen i nedre leir som i dag (1999) kalles «Vakten», samt i bakken ned mot Neshamn. I bakken her var en særdeles innfløkt veisperre med piggtråd og bommer, hvor biler og andre passerende måtte sikk-sakke seg gjennom (Kristiansen, 1995). Selve fjellskråningen var underminert. Her må en huske at datidens vei ikke følger nøyaktig dagens, men startet litt før dagens avkjøring og fortsetter rett frem der dagens vei svinger brått midt i bakken. Her og på selve Neshamn var et eget støttepunkt. Dette vil bli beskrevet i en senere artikkel.
Fra leirområdet går en sti over en klopp ved bekken og videre ut på Storsteinsmyra. Herfra kan veien og hele den østre adkomstaksen mot batteriet og den dominerende Linkhøyden beherskes. Derav var her et formidabelt støttepunkt med flere geværstillinger, to oppholdsbrakker og fire ringstand-stillinger. Disse stillingene ble bemannet av «personellet fra Østfronten» (Neumann, 1995; Lagerbereicht Oigaard 32B, 1945).
I selve leiren var det to treskur ute på Kanstadmyra for å oppbevare ammunisjon. Disse har rast sammen, men morkne treplanker var fortsatt synlige i 1994. Videre var der to tunneler som fungerte som dekningsrom for å søke tilflukt under flyangrep; en under befalsmessen og en i fjellet innenfor sykestuen litt nedenfor.
(1) Latrine
(2) Kaserner/forlegningsbrakker
(3) Kjøkken, spisemesse og proviantlager
(4) Forlegning offiserer / offisersmesse
(5) Vakthytter
(6) Skjul / sportsutstyr
(7) Hestestall
(8) Lysaggregathus
GJENLEVNINGER ETTER LAGER OST OG MITTE
Bildene under er tatt av Knut Blengsli høsten 2019. Til tross for at sommerens vegetasjon dekker mye av ruinene er mange spor fortsatt synlig. I all hovedsak er dette rester etter grunnmurene. Brakkene og forlegningene var konstruert av lemmer, slik at de kunne reises raskt. Det var stor materialmangel etter krigen – og dersom ikke bygningene ble revet – ble ofte enten hele bygningen flyttet for å gjenreises et annet sted eller materialene plukket ned og gjenbrukt. Kun i Lager West (Indre-Leir) ble hoveddelen av bygningene bevart etter krigen, da Forsvaret tok i bruk dette området og flere bygninger ble etterbruks til ulike formål; ikke nødvendigvis det opprinnelige . Enkelte av bygningene står fortsatt og illustrerer godt hvordan de to andre leirene kan ha sett ut.
Bildene er fotografert av Knut Blengsli i september 2o19. De viser tunnellen oversiktsbilde over Lager Ost, sykestua, tunnellen i Neshaugen bak sykestua og kjøkken og provianglageret ute på sletta. Ser en nærme på oversiktsbildet kan en skimte konturene av kjøkkenet.
KARTSKISSE
Bibliografi
- Schwab, Erwin (1994-1995), intervju, korrespondanse og fotografier
- Neuman, Bernd (1995), omvisning og samtale
- Ytterstad, Einar (1997), intervjuer
- Kristiansen, Leif, samtaler (1995)
- Goos, Heinz (1996), befaring og intervju
- Pettersen, Sverre (www.sverrep.com), foto skolestua på Kjerstad
- Lagebericht Oigaard 32B, Lageplan, kart, HSD/NSD H-arkiv (25.juni 1945)
- Kartskisse Lager Oigaard 32B Mitte M 1:1000 (ukjent), HSD/NSD H-arkiv
- Kartskisse Lager Oigaard 32B Ost M 1:1000 (ukjent), HSD/NSD H-arkiv
- Kartskisse Lager Oigaard (ukjent), HSD/NSD H-arkiv
- Foto fra Festningsverk.no
- Foto fra Knut Blengsli, 2019
Gi en kommentar
Dersom du har kommentarer til artikkelen, ytterligere informasjon, bilde og skisser som du ønsker å dele eller annet som kan bidra, så setter jeg umåtelig pris på om du deler dette. Jeg er opptatt av et det jeg skriver skal være så korrekt og dekkende som mulig, så ethvert bidrag til dette – gir ny kunnskap – beriker sidene – og bidrar til å bevare historien.